Dame med skadet ankel.

Sjekk om bedriften har god nok uføreforsikring

– Men først: Har bedriften i det hele tatt en uføreforsikring for de ansatte, spør økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

Rådgiver Hallgeir Kvadsheim. Foto:TV3 Siri Marte Kvernes NTB Scanpix
Hallgeir Kvadsheim. Foto:TV3 Siri Marte Kvernes NTB Scanpix

Hallgeir Kvadsheim er kjent som økonomisk rådgiver i flere aviser og TV-programmet «Luksusfellen». Han holder også foredrag om privatøkonomi.

– Da anbefaler jeg alltid at de skaffer seg en uføfreforsikring. Og ofte rekker folk opp hånden for å si at de allerede har dette gjennom jobben og ikke trenger å skaffe seg enda en uføreforsikring. Det er ofte arbeidstakere i aldersgruppen 50 + som melder dette. I noen tilfeller blander de yrkesskadeforsikring og uføreforsikring, men vel så vanlig er det at de ikke er oppdaterte på egen pensjonsordning, sier Kvadsheim.

Rådgiver Hallgeir Kvadsheim. Foto:TV3 Siri Marte Kvernes NTB Scanpix
Hallgeir Kvadsheim. Foto:TV3 Siri Marte Kvernes NTB Scanpix

Kuttet uføredekning

Det skjedde nemlig en stor endring etter pensjonsreformene tidligere på 2000-tallet, opplyser økonomieksperten. Før disse hadde mange bedrifter ytelsespensjonsordninger som inkluderte en dekning ved uførhet. Da de gikk over til innskuddspensjon, valgte mange bedrifter bort uføredekningen. Begrunnelsen kunne være at de ønsket å spare penger eller at de ikke så behovet for den lenger.

– Resultatet er at mange arbeidsgivere i dag kun sparer til alderspensjon for medarbeiderne – som dermed ikke har noen form for ekstra sikring ved uførhet utover det som kommer fra Nav, konstaterer Kvadsheim. Han konstaterer at uføretrygd innebærer en stor reduksjon i inntekt.

Tre eksempler på redusert inntekt ved uførhet

  1. Else har et inntektsgrunnlag på 600 000 kroner de siste årene. Hvis hun blir 100 prosent ufør, vil hun motta 396 000 kroner i uføretrygd.
  2. Tore har i snitt tjent 850 000 kroner, men møter taket i beregningen av uføretrygd på 6G (780 960 kroner høsten 2025). Han vil få maks 515 400 kroner i uføretrygd. Det er nesten 335 000 kroner det han tjente – før skatt. Inntekten blir redusert med 39 prosent.
  3. Tores sjef, Nina, har en snittinntekt på 1,1 millioner. Men på grunn av inntektstaket, får hun samme uførepensjon som Tore. Nedgangen er på hele 53 prosent.

Kvadsheims råd til arbeidsgivere

– Jeg mener at bedrifter bør først bør de sjekke om de har en uføredekning for medarbeiderne sine. Deretter må de forsikre seg om at dekningen er så god at den utgjør en reell forskjell for medarbeidere som må slutte helt eller delvis i jobben, sier Kvadsheim.

Men hvorfor skal arbeidsgivere være opptatt av hva som skjer med folk som ikke lenger er ansatt? Det er ikke uvanlig at arbeidsgivere tilbyr goder som sikrer de ansatte også utenfor arbeidsplassen, ifølge Kvadsheim. Det kan for eksempel dreie seg om reiseforsikring som også gjelder på fritiden – og altså forsikringer ved uførhet og død som kan redusere det økonomiske stresset i en vanskelig livssituasjon. Det har en stor verdi, påpeker han.

– Slike forsikringer «selger» kanskje ikke like godt som firmahytte eller medlemskap på treningssenter. Men dette handler mye om å informere godt. Uføredekninger er et ansattgode som bør telle positivt når bedriften skal rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, mener økonomieksperten.

Hvor stor bør uføredekningen være?

Behovet for en god uføredekning øker med størrelsen på privatøkonomien og låneforpliktelser, ifølge Kvadsheim. Generelt har folk i etableringsfasen – med høyt lån og utsikter til en god lønnsvekst – større behov for en god uføredekning enn en 55-åring.

– Mange i sistnevnte aldersgruppe har ikke hjemmeboende barn, de har betalt mye av gjelden sin og har store verdier i form av bolig og sparepenger. I tillegg er det kort tid til de kan begynne å ta ut ordinær alderspensjon. Men samtidig er det en del i denne gruppen som tjener godt – og derfor må tåle det største inntektsfallet ved uførhet, sier Kvadsheim.

Verdifullt ansattgode

Jonas Ulriksen
Jonas Ulriksen i Gjensidige

Under halvparten av arbeidstakere som har innskuddspensjon i Gjensidige har uførepensjon inkludert, opplyser pensjons- og investeringsrådgiver Jonas Ulriksen. Han slutter seg til Kvadsheims råd om at bedriften bør ha en uføredekning for de ansatte.

– En uførepensjon eller uføreforsikring viser at arbeidsgiveren tar ansvar for medarbeiderne – også når arbeidsevnen er redusert. I tillegg er dette et verdifullt ansattgode som kan bidra til å tiltrekke og beholde bra folk, spesielt innen bransjer med høy konkurranse om arbeidskraft.

Jonas Ulriksen
Jonas Ulriksen i Gjensidige

Fakta om uførepensjon og uføreforsikring

  • En uførepensjon gir månedlige utbetalinger ved mer enn 20 prosent uførhet.
  • Størrelsen på utbetalingen følger uføregraden.
  • Uførepensjonen opphører ved pensjonsalder eller når medarbeideren kommer tilbake i jobb.
  • Uføreforsikring gir en engangsutbetaling ved minst 40 prosent varig uførhet.
  • Uføreforsikring kan kjøpes i tillegg til uførepensjon.

Sist oppdatert: