Slik lader du bilen best

Stikkontakt = nødlader

Lade i stikkontakt eller installere egen ladeboks? Vel, bilen din kom med en kabel med vanlig støpsel i den ene enden. «Flott, da kan jeg lade i støpselet på ytterveggen», tenker du kanskje. Så enkelt er det nok ikke, er beskjeden fra myndighetene og fagfolk.

– Ladeledningen som følger med bilen kalles nødlader. Det ligger i navnet at den ikke er ment for daglig lading. Det fungerer greit en gang iblant, for eksempel når du må lade elbilen mens du er på besøk hos noen. Stikkontakten på husveggen, på fagspråket Schuko-kontakt, er imidlertid ikke beregnet for den høye belastningen over tid som lading av elbil medfører, sier Stian Mathisen i strøm- og ladestasjonleverandøren Fortum.

Vedvarende høy belastning kan føre til varmgang, smelting og i verste fall brann i kontakten eller strømledningen fra sikringsskapet, hvis denne er gammel eller har svake punkter.

Raskere og billigere med ladeboks

– En ladeboks er helt klart det tryggeste valget, bekrefter Nils Sødal i Norges Automobil-Forbund (NAF). Han viser til at også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er klokkeklar på at en ladeboks er den beste løsningen.

– Ladeboksen er dyr å kjøpe, men gir bedre brannsikkerhet, en enklere hverdag og lavere kostnader over tid, forteller Sødal.

Med en ladeboks kan du overvåke forbruket og lade når det passer best for deg. I tillegg kan du lade raskere fordi strømstyrken på ladekursen kan økes fra ti ampere, som er kravet ved lading via Schuko-kontakt, til 16, 20, 32 eller hele 62 ampere («semi-hurtiglading») – hvis det er hensiktsmessig og mulig.

Kartlegger behov

Det er ikke gitt at du bør eller kan velge den kraftigste løsningen for hjemmeladeren. Martin Horgen Slettingdalen i Vestfold Elektro har levert mange ladebokser i Tønsberg-distriktet. Han begynner alltid med å kartlegge kundens behov og muligheter.

– Når det gjelder strømstyrke, avhenger behovet i stor grad av bruksmønsteret. En bil som brukes lite og kan lade stort sett hver natt eller store deler av dagen, trenger mindre ladestrøm enn en bil som sjelden er hjemme, sier Slettingdalen.

Han må også vurdere strømforsyningen i området og det elektriske anlegget i boligen. Kan det håndtere forbruket du legger opp til?

– Når alle disse faktorene er tatt hensyn til, kan vi anbefale en løsning som vil fungere nå og i fremtiden, sier elektrikeren.

Elbilen bestemmer farten

Hvis du ønsker mer ladestrøm enn det elektriske anlegget kan levere, kan en laststyringsenhet være løsningen. Den overvåker det totale forbruket og fordeler energien som til enhver tid er tilgjengelig i boligen.

Mathisen i Fortum minner om at det uansett er bilens kapasitet til å ta imot strøm som avgjør hvor fort den kan lade. I tillegg spiller andre faktorer inn, for eksempel temperaturen i batteriet og hvor fullt det er når du plugger i ladekabelen.

– Noen modeller kan maksimalt lade med en effekt på rundt tre kilowatt. Andre kan lade med opptil elleve kilowatt – og noen helt opp til 22 kilowatt. Tre til seks kilowatt er nok for de fleste biler som kan lade over natten. Til det trenger du en sikring på 20–32 ampere, sier han.

Elbilen kan «lure» jordvernet

I tillegg til å tenke brannsikkerhet, er det viktig at det ikke oppstår andre typer feil i det elektriske anlegget. Det må ha overspenningsvern og en jordfeilbryter type B. Mange private boliger er i utgangspunktet utstyrt med en jordfeilbryter type A.

– Enkelt sagt kan en elbil sette et A-jordvern ut av spill slik at det ikke oppdager jordfeil andre steder. Det kan føre til berøringsfare – at du får støt. Når anlegget eller en dedikert strømkurs har jordvern av type B, kan anlegget oppdage jordfeil også når en elbil er koblet til, forklarer Sødal i NAF.

Før døren på sikringsskapet kan lukkes, gjenstår ett punkt: Det må legges opp en ny ledning fra skapet til ladepunktet på ytterveggen.

– Ladeboksen må ha en egen sikring som ikke deles med noe annet elektrisk utstyr. Når du setter opp en ladeboks, kan du altså ikke koble den på samme sikring som resten av garasjen din går på. Det betyr at du må trekke en ny ledning fra sikringsskapet. Ledningen må være ubrutt. Det vil si at den ikke skal kobles til forgreninger i det elektriske anlegget, sier Stian Mathisen.

Martin Horgen Slettingdalen peker på at DSB og NEK 400:2018 åpner for et unntak fra hovedregelen, men bare når det legges opp til ett tilkoblingspunkt i eksisterende frittliggende garasje.

– Noen kunder velger dette alternativet fordi det er praktisk og kostnadsbesparende. Samtidig er løsningen innenfor kravet til el-sikkerhet, sier Tønsberg-elektrikeren.

Type 2-kontakt er standard

Ladeboksen på ytter- eller garasjeveggen bør ha en Type 2-kontakt, som er standarden for både hjemmeladere og ladestasjoner.

– En ladeboks av Type 2 kan ha fastmontert eller løs ladekabel. Hvis du i dag har en elbil med Type 2-kontakt, kan du trygt velge fastmontert kabel. Den vil du også kunne bruke på din neste elbil, slår Stian Mathisen fast.

Du velger løs ladekabel hvis du har en litt eldre elbil med lader Type 1. En løs kabel kan ha Type 1-plugg i den ene enden og Type 2-plugg i den andre.

Hjemmeregler også på hytta

Kjører du elbil til hytta, kan det hende at du legger inn pauser på steder med ladestasjon. I tillegg kan det være praktisk å lade på hytta. Der gjelder det samme som hjemme: Myndighetenes klare anbefaling er at du monterer en skikkelig ladeboks.

– Hvis det elektriske anlegget er gammelt eller ikke tilfredsstiller kravene til lading av elbil, bør du få en elektriker til å oppgradere. Hvis strømtilførselen i området er problemet, kan det i de fleste tilfeller løses med en laststyringsenhet. Ellers kan ladeeffekten justeres ned i mange elbiler, slik at belastningen på anlegget blir mindre, sier Martin Horgen Slettingdalen.