Vi frykter ulykker, men dør av sykdom
Hva betyr det for deg som arbeidsgiver?
Som arbeidsgiver har du ansvar for de ansattes helse og sikkerhet når de er på jobb. Det innebærer blant annet at du skal kartlegge, vurdere og redusere skaderisikoen på arbeidsplassen. Samtidig er det et faktum at de aller fleste dødsfall ikke skyldes ulykker, men sykdom.
– HMS-arbeidet på arbeidsplassen er lovpålagt og svært viktig. Det skal være trygt på jobben. De aller fleste dødsfall har likevel årsaker som ligger utenfor arbeidsgivers kontroll. Dette gjelder selv når vi tar med sykdom som kan spores tilbake til forhold på arbeidsplassen, sier produktsjef Vivi Lier Thorkildsen.
I 2023 omkom 36 personer i arbeidsulykker i Norge, ifølge Arbeidstilsynet. Samme år døde 6 473 personer i alderen 30 til 69 år av sykdom, ifølge Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister. Kreft er den vanligste dødsårsaken, etterfulgt av hjerte- og karsykdom.
Må klare seg på én inntekt
Et dødsfall påvirker arbeidsplassen både sosialt og gjennom tap av kompetanse. Men først og fremst rammer det familien. I tillegg til den følelsesmessige belastningen, må de raskt forholde seg til en ny økonomisk hverdag.
– Det er dramatisk når en husholdning som er basert på to inntekter må klare seg med én. Spesielt blir det vanskelig hvis det er gjeld og forsørgeransvar inn i bildet, eller avdøde har særkullsbarn som har krav på straksarv. De fleste faste utgifter blir heller ikke halvert selv om lønnsinntekten i husholdningen blir det, påpeker Thorkildsen.
Gruppeliv kan gi økonomisk trygghet
Som arbeidsgiver kan du ikke forhindre sykdom som ikke skyldes forhold på jobben. Men du kan likevel bidra til økt økonomisk trygghet for medarbeiderne dine og familien deres. Yrkesskadeforsikring er lovpålagt, men den dekker bare skader og sykdom som kan knyttes til arbeidet. Vil du sikre de ansattes familier utover dette, er det forsikringer ved uførhet og død som gjelder. Sistnevnte forsikring kalles gruppeliv.
– Gruppeliv gir de etterlatte en større engangsutbetaling uavhengig av årsaken til dødsfallet. Utbetalingen kan redusere det økonomiske stresset i en vanskelig situasjon, for eksempel gjennom nedbetaling av gjeld – eller ved at gjenlevende ektefelle eller samboer kan jobbe redusert i en periode, sier Thorkildsen.
Gruppeliv som ansattgode
Gjensidige har mange kunder som tilbyr gruppeliv som et ansattgode, opplyser produktsjefen.
– Det er én måte for bedriften å vise at den bryr seg om de ansatte og familien deres. Små og mellomstore bedrifter har ofte et sterkt kollegialt fellesskap. Dette båndet kan strekke seg utover arbeidsplassen, for eksempel gjennom organisasjonsliv og barnas skolegang eller fritidsaktiviteter, sier Thorkildsen.
Ordninger som gruppeliv kan også være viktig for bedrifter som må tiltrekke seg og beholde bra folk, spesielt innen bransjer med høy konkurranse om arbeidskraften.
– Slike ordninger «selger» kanskje ikke like godt som firmahytte eller medlemskap på treningssenter. Men dette handler mye om å informere godt. Gruppeliv og andre forsikringsordninger bør telle positivt når bedriften skal rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, sier Thorkildsen.
Privat forsikring kan være nødvendig
Ansatte med store økonomiske forpliktelser kan ha behov for å legge til private forsikringer ved dødsfall eller uførhet.
– Her bør folk sjekke om de har gode avtaler gjennom fagforeningen. Gjensidige samarbeider med blant andre Tekna, YS og Finansforbundet, sier Thorkildsen.
Fakta om gruppeliv
- Gir en skattefri utbetaling ved død, uansett årsak
- Forsikringspremien beskattes som lønn
- Bedriften bestemmer hvor stor utbetalingen skal være (mellom 0,5 og 80 G)
- Som tillegg kan bedriften velge medforsikret (forsikrer den ansattes ektefelle/samboer) og barnetillegg (egen utbetaling til barn under 21 år)
- Hvem får pengene? De ansatte kan velge hvem som skal bli begunstiget. Standard er denne rekkefølgen:
- Ektefelle/samboer
- Livsarvinger
- Testamentarvinger
- Andre arvinger etter loven