En kastrert katt er en gladere katt

Det er koselig med katt, det vet alle som har et nøste som legger seg til i fanget. Samtidig forplikter det. Kjæledyret ditt må naturligvis få mat, trygghet og medisinsk oppfølging ved behov. ID-merking bør være obligatorisk. I tillegg er det viktig at katten din blir kastrert, understreker veterinær Emilie Torp Lund i Petrus.

Hun forteller at en hunnkatt kan få flere kull med kattunger i året, med opptil åtte unger per kull.

– Kastrering forebygger uønskede kull, reduserer risikoen for enkelte sykdommer og hindrer slåsskamper kattene imellom. For katter som ikke skal brukes i avl, er dette den beste løsningen, råder Lund.

Hun legger til at det medisinske begrepet kastrering også omfatter sterilisering, som ofte brukes i dagligtalen i forbindelse med hunnkatter.

En katt bør kastreres når den er 4–6 måneder gammel, og alltid før den slipper ut på egen hånd. Inngrepet skjer med full narkose i tillegg til lokalbedøvelse og smertestillende. En veterinær utfører operasjonen, og en dyrepleier overvåker dyret. I dagene etter operasjonen får katten smertestillende, og det er tilbud om etterkontroll ved behov, forklarer Lund.

– Hannkatter får testiklene fjernet gjennom et lite snitt som sys innvendig. Selve hudsårene får gro av seg selv. På hunnkatter fjernes eggstokkene gjennom et inngrep i buken. Etterpå bruker hannkatter halskrage i cirka en uke for å unngå slikking på såret. Hunnkatter får en body for å beskytte såret til det er grodd. Det tar fra én til to uker, sier hun.

Både hunn- og hannkattene holdes innendørs til de er ferdige med halskrage eller body.

Ukastrerte katter som parrer seg, risikerer å bli smittet med sykdommer som katteherpes, katteklamydia og FIV (Feline ImmunEodeficiency Virus), som minner om HIV. Hunnkatter har også risiko for å få svulster i jurene («brystkreft») eller livmorbetennelse.

Selv om hannkatter ikke har løpetid, merker de det godt når hunnkattene har det. Da er det vanlig med økt stress og markeringsadferd, som tissing inne og ute. I tillegg vil hannkatten ofte vandre ut på leting etter løpende hunnkatter.

Når nye individer dukker opp i et nabolag, blir det fort slåssing. Det resulterer ofte i sår- og øyeskader, forklarer kjæledyrekspert Maren Elise Frølandshagen Langseth i Gjensidige.

– En hunnkatt slåss ikke, men blir rastløs og kontaktsøkende i løpetiden, som vanligvis inntreffer hver tredje uke i sesongen fra januar til august. Da kan den mjaue høylytt, innta en karakteristisk paringsstilling med bakparten hevet og gni seg mot mennesker og møbler. Innekatter kan også prøve å komme seg ut, sier hun.

Når instinktet som styrer reproduksjon slår inn, kan katten også ta sjanser den ellers ikke ville tatt, for eksempel i trafikken.

En katt uten kjønnsdrift blir mer hjemmekjær og får en roligere og mer stabil hverdag. Men selv om den mister kjønnsdriften, forsvinner ikke livsgnisten.

– Pus mister ikke alle instinktene sine. Den vil fremdeles leke og jakte, og den vil forsvare territoriet sitt mot inntrengere. Den blir heller ikke mindre årvåken og oppmerksom på fare, for eksempel i trafikken, sier Langseth.

Ifølge ekspertene er det én konkret ulempe med kastrering: Inngrepet medfører endringer i forbrenningen og stoffskiftet. Behovet for proteiner og energi blir også redusert. Det kan føre til helseproblemer.

– Kastrerte katter har lett for å legge på seg, spesielt når de blir eldre. Overvekt øker risikoen for en rekke plager og sykdommer som leddproblemer og diabetes. Dette kan du bøte på ved å stimulere katten til lek – eller trening, om du vil. I tillegg er det viktig at fôret forebygger overvekt. Jeg anbefaler å veie hvert måltid på kjøkkenvekten, slik at du vet hvor mye du faktisk gir. Be veterinæren eller dyrebutikken om råd vedrørende spesialfôr for kastrerte katter, sier Emilie Torp Lund.