Ensom? Finn deg en tribune
Mange føler seg ensomme i hverdagen. Hvis du ønsker et "fiks ferdig" fellesskap å bli del av, kan du finne det på din nærmeste tribune.

Mange føler seg ensomme i hverdagen. Hvis du ønsker et "fiks ferdig" fellesskap å bli del av, kan du finne det på din nærmeste tribune.
Ensomhet er et vedvarende helseproblem. Tall fra SSB viser at rundt 650 000 personer over 18 år i Norge føler seg plaget av ensomhet.
– Ensomhet handler ikke bare om hvor mange mennesker man har rundt seg, men om opplevelsen av nærhet og tilhørighet i relasjonene man har, sier Maria Øyen Langfeldt, psykolog hos Dr. Dropin.
– Over tid kan det påvirke både psykisk og fysisk helse, og er blant annet knyttet til økt risiko for depresjon, angst og stressrelaterte plager. Det kan derfor ses på som en reell helserisiko, ikke bare en følelse, sier Langfeldt.
Idrett har lenge blitt trukket fram som en sosial arena hvor man kan møte nye mennesker og bli del av et fellesskap. Men det mange kanskje ikke tenker på, er at man også kan ta del i sosiale fellesskap på tribunen, uten å være på banen selv.
– Det er et av de få stedene hvor du kan komme inn uten å kjenne noen, uten å være noen. Det spiller ingen rolle om du er arbeidsledig eller bankdirektør, i det du kommer inn er du en av oss, fordi du følger vårt lag, sier Christine Viland, daglig leder i fotballklubben Lyn.
Hun mener fotballtribunen er undervurdert og underkommunisert som et sted man kan føle på tilhørighet og skape vennskap.

Viland forteller at selv om hun driver en toppidrettsklubb og resultatene på banen er det aller viktigste, ser hun også på samfunnsrollen til klubben som en viktig del av arbeidet sitt. Derfor skrev hun et innlegg på NRK.no om hvordan fotball kan være «en kur mot ensomhet».
Hun viser til en undersøkelse klubben hennes gjorde blant sine egne supportere. Man skulle kanskje tro at det viktigste for en fotballsupporter er de sportslige prestasjonene, men det var det sosiale som supporterne la mest vekt på.
– Når vi spurte om de kunne beskrive Lyn med tre ord, fant vi ut at de fem ordene som gikk mest igjen var tradisjon, fellesskap, lidenskap, Oslo, og samhold. Det er en flott fortelling om vår klubb, sier Viland.
At fellesskap og samhold er en viktig del av supporterlivet, kan Andrè Sandvoll skrive under på. Han har vært Lyn-supporter siden 1994, og de siste 3-4 årene jobbet frivillig i klubben. Dette året fikk han rollen som supporterkordinator, som er bindeleddet mellom fansen og klubben.
– Det er veldig mange her som jeg husker fra 2000-tallet, folk jeg har sett vokse opp fra barn til voksne med sine egne barn. Det er alltid klemmer å få her, det er en veldig god arena å få venner, forteller Sandvoll.

Dr. Dropin
Når man kjenner på ensomhet, er det et signal om at vi trenger mer kontakt og tilhørighet, forteller psykolog Maria Øyen Langfeldt. Hun anbefaler ofte pasienter å oppsøke arenaer hvor det er lettere å komme i kontakt med andre, og å starte i det små.
– Det er ofte enklere å bli kjent når man gjør noe sammen, enn når man bare skal “være sosial”. For eksempel kan det være lettere å komme i prat med noen på en treningsgruppe, et kurs eller på tribunen under en kamp, fordi man allerede har noe felles å snakke om, sier hun.
Får du ikke noen langvarig vennskap med de som sitter rundt deg på tribunen, er opplevelser man deler med fremmede man aldri møter igjen også verdifulle.
– Selv korte møter med mennesker man aldri ser igjen kan ha stor verdi. De kan gi en opplevelse av kontakt og tilhørighet der og da, og kan også gjøre det mer fristende å oppsøke slike arenaer igjen, forteller psykolog Langfeldt.
Som supporter, kan du også uttrykke deg på måter du trolig ikke får sjansen til ellers i hverdagen. Å rope og juble, klemme og hoppe rundt med venner og fremmede er det langt større aksept for på tribunen enn på kontoret.
– Det å uttrykke følelser mer spontant og kroppslig kan bidra til både stressreduksjon og økt velvære. For mange kan det også være en fin motvekt til en mer strukturert og forutsigbar hverdag, sier Langfeldt.
– Det gjelder ikke bare når det går bra, det å dele skuffelse eller spenning kan også være sterkt samlende, understreker psykologen.

Men trenger man ikke ha en viss interesse for fotball, for å få noe ut av en fotballkamp? Absolutt ikke, forteller André Sandvoll:
– Jeg har hatt med mange venner på kamp som ikke har vært så engasjert i fotball, så har man det utrolig gøy på kamp, og tenker «så gøy vil jeg også ha det fremover».
Psykolog Maria Øyen Langfeldt tror også terskelen for å dra på fotballkamp er enda lavere enn mange tror.
– Det er en av få sosiale arenaer hvor det stilles veldig lite krav til deg. Du trenger ikke prestere sosialt, det holder på en måte kun å være til stede, sier Langfeldt.
Lyns daglige leder, Christine Viland, avslører at hennes kjærlighet for klubben kom i voksen alder. Hun, ektemannen og deres to barn så etter en hobby de kunne dele med hverandre. Å dra på fotballkamp virket som et godt alternativ, uten at noen av dem var spesielt overbevist før de møtte opp på sin første kamp.
– Vi kunne knapt navnet på noen av spillerne, og satte oss så nærme supporterklubben vi turte. Og det var så gøy, vi hadde det helt fantastisk, sier hun.
Det hjalp at deres første kamp var en overbevisende hjemmeseier, men hele familien kjente på en følelse av samhold som de ikke hadde forventet:
– Da kjente vi at vi har funnet noe som begeistrer alle sammen og kjentes som et hjem for oss, forteller Viland.
Gjensidige tilbyr tjenesten "Online mental helsehjelp" – digitale behandlingsprogrammer som er skreddersydd for å styrke og forbedre den mentale helsen din.
Om man trenger sosialt påfyll, kan en hjemmekamp annenhver uke i sommerhalvåret virke som i minste laget. Men opplevelsen kan henge med deg i lang tid.
– Følelsen av en kamp varer lenge etter kampen er spilt. Man følger med på sosiale medier, ser mål og høydepunkt på nytt, man kan suge på den karamellen lenge. Det gir en hverdagsglede, og det fellesskapet lever lenge etter stadionopplevelsen, sier Viland.
Vil du finne en tribune for å bli en del av en supporterskare, tror Viland det ikke er store forskjeller på idretter. Det viktigste er at man kan føle på lokal tilhørighet, og at det helst er nok folk på tribunen til at man kan føle på at man opplever noe sammen med andre.
André Sandvoll anbefaler også at man kommer seg opp av sofaen og inn på stadion, så ofte som mulig.
– Har man mulighet til å dra på stadion, så drar man på stadion. Det er menneskene rundt deg som gjør forskjellen, sier Sandvoll.
Å ønske å kjenne på følelsene og samholdet er alt man trenger for å ta turen til stadion, understreker Christine Viland:
– Du trenger ikke være noen fotballekspert for å få en god opplevelse på fotballkamp. Det er veldig lav terskel, forteller hun, før hun ler og sier:
– Annet enn lojalitet resten av livet, til det laget du velger.