Du har sikkert hørt det før; å synge i kor skal være bra for både kropp og sinn. Men ligger det virkelig noe i det? Unnie Høigaard (61) har opplevd at korsang har holdt henne oppe når livet har vært vanskelig.
– Sang har vært en enorm støtte gjennom vanskelige perioder i livet mitt, sier Høigaard, som blant annet kjente sangens positive effekt da hun gikk gjennom en krevende skilsmisse.
Høigaard har en fysisk funksjonshemning og mye smerter. Hun omtaler det å synge som en positiv avledning, som gjør at hun ikke tenker på de kroppslige plagene.
– I utfordrende stunder er det utrolig viktig for meg å synge. Jeg har aldri angret et sekund på at jeg dro på korøving i stedet for å bli hjemme i sofaen, selv om det selvsagt frister innimellom, sier hun.
Kordirigent, sangpedagog og forfatter av boken «Kor og helse» (Cantando, 2014), Margrethe Ek, kan fortelle om påviste, gode helseeffekter av korsang.
– Redusert stress, økt frigjøring av såkalte «gledeshormoner», lavere blodtrykk, redusert opplevelse av smerte og økt immunforsvar er noen av virkningene sang har på oss mennesker. Jeg opplever stadig at koristene sier de er slitne når de kommer på øvelsen og at de går oppglødd hjem igjen. Noen har kommet med hodepine og vond rygg og fått løst opp i spenninger i løpet av korøvelsen, sier Ek.
Med alle disse helsegevinstene, hvorfor er det ikke da enda flere som synger i kor?
Helseplager øker med alderen og kan gi nedsatt livskvalitet. Lang ventetid på utredning og behandling kan i tillegg være en ekstra belastning.
Med Helse 55+ får du rask utredning og behandling slik at du blir fortere frisk, og heller kan bruke tiden på det du ønsker.
Ek forteller at hemninger og en formening om at «jeg kan da ikke synge», kan være noen av årsakene til at folk avstår fra sang.
– Men som sangpedagog har jeg erfart at til og med folk som i utgangspunktet er tonedøve kan lære å synge, sier Ek og fortsetter:
– Jeg har hatt elever som ikke treffer tonene i det hele tatt. Da har vi jobbet i trygge omgivelser og funnet en tone ut i fra talestemmen. Vi synger på den ene tonen før vi går videre til å øve på å finne flere toner. De som ikke finner sin egen sangstemme må også jobbe med lyttingen. Holde en finger i øret, synge den ene tonen og høre sin egen stemme på en annen måte. Det er fantastisk opplevelse når en tonedøv person oppdager sin egen stemme, sier hun.
Høigaard har sunget mye hele livet, men hadde en pause på flere år hvor hun ikke sang i kor. Da kan det være krevende å starte opp igjen, synge sammen med andre og ikke minst opptre.
– Jeg er så glad for at jeg tok mot til meg og begynte igjen, sier hun, som nå har sunget i Soon blandede kor siden 2008.
Koret har i dag 38 aktive medlemmer, fordelt på alle stemmegrupper. Hovedtyngden av medlemmene er over 60 år, men høy gjennomsnittsalder er ganske vanlig for kor rundt om i landet. Det er vanskelig å rekruttere nye, unge medlemmer, de prioriterer andre aktiviteter.
Høigaard peker på at det er et veldig godt fellesskap i koret, og mange hyggelige mennesker som også er blitt nære venner. Folk slutter nødig.
– Jeg er overbevist om at de aller fleste vil bli bitt av korbasillen bare de tør å kaste seg ut i det. Om en er nervøs for egen sangstemme kan man ta et sangkurs først, før en blir en del av koret. Å synge i kor gir energi og positivitet i hverdagen, og med konsertene får man spredd denne gleden til andre. I tillegg får du et godt sosialt fellesskap i koret, avslutter Høigaard.
