Dette bør du vite om utbetaling av pensjon

Når du nærmer deg pensjonsalder, står du i praksis overfor tre valg:

1. Starte pensjonsuttak tidlig
2. Kombinere jobb og pensjon
3. Vente med å starte uttaket

– Det er du selv som bestemmer om du vil ta ut pensjon, og du trenger heller ikke å informere arbeidsgiveren din om valget, sier fagsjef Asbjørn Mo i Gjensidige Pensjonsforsikring. 

I Norge velger mange å starte uttaket rundt 67 år, men du kan ta den ut både tidligere og senere. Tidligste uttak er fra 62 år.

– Det betyr likevel ikke at alle har denne muligheten. Du må ha opptjent pensjonsrettigheter over et visst minimum. Har du opptjent for lite, må du vente med utbetaling, sier Mo, og legger til at du bør sjekke hva som gjelder for deg på nav.no.

Utbetalingstiden strekker seg normalt over ti år, og minst fram til fylte 77 år. Varigheten kan likevel variere, blant annet avhengig av når du starter uttaket og hvor stor pensjonskapital du har.

I noen tilfeller kan utbetalingstiden bli kortere, slik at du får mer utbetalt hvert år. Det skyldes at årlig utbetaling skal være minst rundt 20 % av folketrygdens grunnbeløp (G), som per i dag er 130 160 kroner. 

Månedlig utbetaling beregnes ut ifra hvor stor pensjonskapital du har og hvor mange måneder pensjonen skal fordeles over.

– Har du for eksempel planlagt å motta pensjon over ti år, som tilsvarer 120 måneder, blir pensjonen første måned 1/120 av den totale pensjonskapitalen (gitt at pensjonskapitalen er stor nok). Neste måned får du 1/119 av det som er igjen, 1/118 i tredje måned også videre, forklarer fagsjefen. 

Flere faktorer påvirker både hvor stor kapitalen blir, og hvordan den fordeles og utvikler seg over tid:

1. Pensjonskapital – hvor mye du har tjent opp

I folketrygden opptjener du pensjon basert på inntekten din, mens arbeidsgiver sparer pensjon for deg gjennom tjenestepensjon. Jo høyere inntekt og jo flere år i arbeid, desto større blir pensjonskapitalen. Det finnes også øvre grenser for hva som gir pensjonsopptjening. I folketrygden gjelder dette inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (7,1 G). I tjenestepensjon kan opptjeningen gå opp til 12 G.

2. Avkastning på pensjonssparingen

Pensjonen fra arbeidsgiver er som regel investert i fond. Det betyr at pengene kan vokse over tid. Avkastningen du får, legges til sparingen din og kan gi ytterligere vekst, såkalt rentes rente-effekten.   

3. Når du starter uttaket

Starter du tidlig, fordeles pensjonen over flere år og gir lavere utbetalinger hvert år. Venter du lenger, blir den årlige utbetalingen høyere.

4. Forventet levealder

Pensjonen din beregnes ut fra hvor lenge ditt årskull forventes å leve. Dette kalles levealdersjustering, og innebærer at pensjonsbeholdningen fordeles over forventet levetid. Jo lengre levealder, desto lavere blir den årlige utbetalingen.

5. Regulering med pris- og lønnsvekst

I tillegg reguleres alderspensjonen hvert år med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. Det betyr at utbetalingene justeres i takt med utviklingen i økonomien, slik at de holder seg mest mulig stabile over tid.

Tidspunktet du starter uttaket har betydning for hvor mye du får utbetalt. Jo lenger du jobber, desto mer pensjon tjener du opp. Så lenge du er i jobb, fortsetter opptjeningen både i folketrygden og gjennom arbeidsgiver, også dersom du allerede har begynt å ta ut pensjon. Samtidig betyr tidlig uttak at pensjonen fordeles over flere år og gir lavere årlige utbetalinger. Venter du lenger, fordeles den over færre år, og utbetalingene blir høyere.

Har du for eksempel en pensjonskapital på 4 millioner kroner, tilsvarer det:

• Uttak ved 62 år og fordeling over ca. 25 år ca. 13 300 kroner i måneden
• Uttak ved 67 år og fordeling over ca. 20 år ca. 16 700 kroner i måneden

– Det finnes ikke ett riktig svar på hva som lønner seg. Det varierer fra person til person, sier Mo.

Fordeler med tidlig uttak

• Kan gi mer tid som pensjonist dersom helsen er redusert
• Gir mulighet til å bruke pensjonspengene tidligere i livet
• Kan bidra til å betale ned gjeld

Fordeler med senere uttak

• Gir høyere månedlig pensjon
• Kan være aktuelt hvis du ønsker å fortsette i jobb
• Kan gi lavere skatt hvis du unngår å ta ut pensjon samtidig som du jobber
• Gir pengene mer tid til å vokse gjennom rentes rente

Pensjonen kan i utgangspunktet ikke tas ut som et engangsbeløp. Unntaket gjelder de som har mindre enn 20 prosent av G i pensjonskapital. Da, og bare da, utbetales det hele. 

– Hvis du har 20 prosent av G eller litt mer, blir kapitalen betalt ut over ett år, opplyser han.

Hvilken rekkefølge du velger å ta ut pensjonen, avhenger av hvilke pensjonsavtaler du har, når du starter utbetalingen, og om du ønsker at pengene skal kunne gå i arv. Generelt anbefaler Mo følgende rekkefølge:

1. Avtalefestet pensjon (AFP)
2. Fripolise
3. Alderspensjon fra folketrygden/NAV
4. Pensjonsbevis
5. IPA
6. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og privat sparing