Tenåringsgutter trekkes mot dopingmidler: - En farlig trend
Mange unge gutter jager rask muskelvekst, og bekymringsfulle holdninger tyder på at flere ser dopingmidler som en snarvei til raske resultater.
– Selv om bruken av dopingmidler blant ungdom fortsatt er relativ lav, er den svært bekymringsfull, sier Morten Heierdal, fagrådgiver i avdelingen for folkehelse i Antidoping Norge.
Dopingmidler er stoffer som brukes for å øke muskelmasse eller prestasjon, og som er forbudt å bruke i Norge. Eksempler er anabole steroider, testosteron og andre hormonpreparater. Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at rundt 2,2 prosent av ungdom mellom 13-19 år har brukt dopingmidler minst én gang, og ca. 0,8 prosent oppgir bruk nå. Andelen er høyest blant gutter.
– Holdningene som ungdom rapporterer er det mest urovekkende. 18 prosent mener det er greit å bruke doping i treningssammenheng, og blant gutter er tallet hele 26 prosent. Dette er en farlig trend, understreker han.
Samtidig opplever Antidoping Norge en markant vekst i henvendelser til den anonyme samtale- og informasjonstjenesten Dopingkontakten. Heierdal påpeker at anabole steroider er den stoffgruppen det spørres mest om.
Sosiale medier normaliserer farlige snarveier
Heierdal trekker spesielt frem sosiale medier som en driver for normalisering.
– Vi har utført eksperimenter med fiktive profiler av unge gutter og jenter som viser interesse for trening, og der så vi at de fikk dopingrelatert innhold i feeden etter bare få dager. Algoritmene gjør at ungdom raskt eksponeres for innhold som glorifiserer steroidbruk, sier han .
Resultatet kan bli et ekkokammer hvor doping framstår som både normalt og ufarlig.
– Sosiale medier bidrar til å skape urealistiske kroppsidealer og et sterkt press. Det fører til normalisering av doping og høyere risiko for at unge tyr til farlige midler, sier han .
Men sosiale medier er bare én del av bildet. Lav selvfølelse, behov for mestring og jakten på bekreftelse er faktorer som ofte går igjen.
– Vi ser at unge omtaler en sterk og trent kropp som sosial kapital. De hevder det kan føre til at en blir attraktiv for en potensiell partner, får positive tilbakemeldinger fra venner og familie og at det er et tegn på en disiplinert og vellykket livsstil, sier Heierdal.
Mange unge undervurderer dessuten risikoen fordi de tror at bruken bare går ut over dem selv.
– Flere har en liberal oppfatning om at doping bare påvirker dem personlig, og ser derfor på bruken som et individuelt valg som ikke skader andre. Noen bagatelliserer risikoen og mener stoffene er mindre farlige enn påstått, og at de kan unngå negative konsekvenser ved å være forsiktige, legger han til.
En tydelig snøballeffekt
Heierdal trekker frem forskning som viser at bruk av dopingmidler også kan føre unge inn i et bredere risikobilde.
– Det er dokumentert sammenheng mellom bruk av steroider og økt risiko for å prøve andre prestasjonsfremmende midler eller rusmidler, sier Heierdal.
Han kan derimot ikke si sikkert hvorfor det er slik, men at det kan ha noe med individets kunnskap, holdninger og personlighet å gjøre.
– I noen tilfeller forsøker de å rette opp bivirkninger fra ett middel ved å bruke ett annet, legger han til.
Alvorlige skader
Dopingmidler kan gi alvorlige helsekonsekvenser, selv ved kort tids bruk.
– Fysiske bivirkninger kan være hjertesykdom, leverskader, hormonforstyrrelser, redusert fertilitet og vekststopp hos unge. Psykiske bivirkninger inkluderer angst, depresjon, humørsvingninger og aggresjon, sier Heierdal.
I tillegg trekker han frem langtidseffekter som økt risiko for vold, kriminalitet og avhengighet. En vanlig myte er at det er trygt så lenge man bruker bestemte stoffer, tar moderate doser eller følger opp med blodprøver.
– Dette stemmer ikke. Bivirkninger kan oppstå selv etter kort tids bruk, og mange av dem er irreversible. Blodprøver gir bare et øyeblikksbilde og kan ikke avdekke alle skader. Flere bivirkninger av steroider vises rett og slett ikke på blodprøver, forklarer han.
Hva kan foreldre se etter?
Foreldre kan være en viktig støtte og fange opp tidlige tegn.
– Se etter unormalt rask muskelvekst, hudproblemer, kviser, humørsvingninger og et overdrevent fokus på trening, kosttilskudd og kropp, sier Heierdal.
Han understreker at alle tegnene ikke trenger å være tilstedes, samtidig som at ingen av disse tegnene alene er bevis på dopingbruk.
– Det er summen av kroppslige, mentale og sosiale endringer som kan gi grunn til bekymring. Ofte handler det om en dårlig magefølelse. Er du usikker, anbefaler jeg å ta kontakt med oss på Dopingkontakten – vi kan hjelpe med å sortere tanker og finne ut hva du bør gjøre videre.
Forebygging handler først og fremst om å skape trygghet og åpenhet. Heierdal legger frem at sosial tilhørighet og aksept er viktig for mange, og ulik kunnskap, holdninger og meninger kan møtes med undring og refleksjon.
– Snakk med de unge om trening, kroppspress og doping på en uformell og åpen måte. Anerkjenn utfordringene de står i, og still åpne spørsmål som gjør at de reflekterer, sier han.
Antidoping Norge har utviklet flere ressurser for kommuner, skoler og foreldre, inkludert undervisning for ungdomsskolen, webinarer og kurs.
– I programmet er det undervisningsopplegg for 10.trinn, webinarer med foresatte, opplæringsmøter for kommunens ressurspersoner og kurs for helsesykepleiere, for å nevne noe, sier han.
Holdningene bekymrer mest
Til tross for at bruken av dopingmidler fortsatt er lav, er trenden tydelig.
– Vi ser en bekymringsfull tendens, spesielt blant unge gutter. Derfor er det viktig at forebyggingen starter tidlig, og at foreldre, skoler, treningssentre og helsetjenesten jobber sammen, sier Heierdal avslutningsvis.
Sist oppdatert: