Livet blir ikke alltid som før kreftdiagnosen

I 2025 fikk 40 364 nordmenn kreft, ifølge Kreftforeningen. Før vi fyller 80 år, vil 4 av 10 av oss hatt minst én kreftdiagnose.

Samtidig som flere av oss får kreft, vil også flere av oss overleve sykdommen. 3 av 4 som får kreft i Norge, overlever. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden, ifølge Kreftforeningen. 

Når kreftsykdommen blir oppdaget tidlig er det ofte gode sjanser for å bli frisk. Når man klarer å bli kvitt kreften, er det lett å tro at livet vil bli som før man ble syk. Men for mange vil kreft prege livet, også etter at sykdommen er ute av kroppen.

Slik ble det for Lasse Billington. Han fikk påvist endetarmskreft høsten 2021, men fikk tidlig beskjed om at det var gode sjanser for å bli frisk. Etter strålebehandling og en operasjon, var han kreftfri i februar 2022, kun noen måneder etter at han ble diagnotisert.

Som følge av kreftsykdommen ble endetarmen hans fjernet, og han fikk stomi, en utlagt tarm.

– Jeg tenkte det bare måtte gå litt tid, så blir livet akkurat som før, men med en pose på magen, sier Billington.

Etter operasjonen ble han 100 prosent sykemeldt i to måneder, før han begynte i jobb på 50 prosent. Forventingene var at han sakte ville trappe opp arbeidet til han var tilbake i fulltidsjobb, akkurat som før sykdommen.

 Høsten 2022 begynte han å jobbe mer, men kjente fort at det buttet imot. 

– Jobbet jeg en full dag orket jeg ikke noe annet enn å ligge på sofaen når jeg kom hjem. Hvor ble det av all energien jeg hadde? Dette livet kan jeg ikke ha, forteller Billington. 

Minst én av tre kreftoverlevere får senskader som følge av sykdommen, ifølge Kreftforeningen. Det kan være både fysiske og psykiske plager, og kan oppstå umiddelbart etter behandling eller så lenge som flere tiår i etterkant, skriver Helsenorge.

Lasse Billington ble rammet av fatigue, en utmattelsesfølelse som rammer mellom 20 og 35 prosent av kreftoverlevere i større eller mindre grad.

– Min fatigue handler mest om støy. Å ha en skravlebøtte ved siden av meg på toget på kan ødelegge dagen, sier Billington.

Lenge trodde han utmattelsen var midlertidig.

– Det gikk omtrent et år hvor jeg bare ventet på at den gamle Lasse skulle komme tilbake, sier han.

Med håp om å kunne bli friskere, oppsøkte Billington kunnskap og hjelp. Da fikk han blant annet kontakt med Kreftkompasset. Det er en ideel bedrift som jobber med å øke livskvaliteten til personer som har eller har hatt kreft.

Lotta Våde har mer enn 20 års erfaring som sykepleier, og startet Kreftkompasset i 2018 med en sykepleierkollega. 

– Vi så at mange følte seg godt ivaretatt under behandlingen, men hadde store utfordringer og følte seg alene etter at behandlingen var avsluttet, sier Våde.

Selskapet startet med en podkast, og har vokst til et mentorskapsprogram, digitale kurs, bøker og digitale nettverk for pasienter. De fokuserer på å dele historier, erfaringer og kunnskap, til kreftpasienter og pårørende.

Våde forteller at i Kreftkompasset møter de mange som går fort fram etter kreftbehandlingen:

– De vil så mye, de vil bare ta tilbake livet sånn som det var, og så går man på en smell.

Hun forteller at du som kreftoverlever helst burde ha energi til å gjøre dagligdagse ting som å lage middag, være litt fysisk aktiv, være med familie og venner sosialt, hver dag over to-tre måneder, før man begynner å jobbe igjen.

– For noen kan man da øke arbeidsprosenten ganske raskt, men for andre kan det ta veldig lang tid, og noen ender opp med å jobbe permanent i redusert stilling, sier Våde.

Samtidig ser de også at mange blir bedre etter flere år, og at det er individuelt for hver kreftpasient. 

For Lasse Billington ble Kreftkompassets mentorskapsprogram et vendepunkt. Det satte han i kontakt med en mentor som han kunne snakke med om sykdommen.

– Det hjalp meg å ha en ny relasjon å prate med, en annen relasjon enn venner, familie og kolleger, som du kan prate litt annerledes med, sier Billington. 

Mentorskapsprogrammet setter kreftoverlevere i kontakt med personer ute i arbeidslivet, forteller Lotta Våde. Overleveren setter seg et mål relatert til arbeidsliv, så snakker de to sammen jevnlig. Tre ganger i året møtes alle deltakerne i programmet til samling, hvor de deltar på seminarer og deler erfaringer. 

– At overleveren får en person som ikke er venner eller familie, og heller ikke helsepersonell, det har vist seg å være effektivt. Her er en person som har meldt seg frivillig til å gå veien sammen med deg i ett år, sier Våde.

Billington forteller at det tok lang tid for ham å erkjenne at livet ikke ville bli som før han fikk diagnosen. Han brukte mye tid og tankekraft på å kjenne etter om han var som før, men mentoren utfordret han på om han måtte tenke på det.

– Gjennom noen måneder med prat og reflekson med en og samme person som kunne være sparringspartner så løsnet ting, sakte men sikkert, sier Billington.

Det er han ikke alene om, bekrefter Lotta Våde:

– Når man forsoner seg med hvordan livet er, da begynner det ofte å skje ting. Men det kan ta tid å komme dit, sier hun.

Billington er klar i sin tale om hvor viktig mentorskapsprogrammet har vært for han.

– Kreftkompassets mentorskapsprogram har gjort en stor forskjell for meg. Jeg er helt sikker på at jeg gjennom dette har fått lagt på flere år i min yrkeskarriere, sier Billington.

Å erkjenne at livet ikke ble som før, ble et vendepunkt for Lasse Billington.

– Det er en prosess, jeg sammenligner det med en sorgprosess, sier han.

Etter å ha forsont seg med dette, klarte Lasse å være ærlig med seg selv og de rundt han at måtte gjøre tilpasninger for å få ting til å gå rundt.

– Jeg valgte å være veldig åpen med alle på jobb, jeg fortalte om hvordan jeg opplever ting og hva jeg trenger. At jeg var løsningsorientert selv gjorde det lettere å tilrettelegge, det var tilbakemeldingen fra HR og ledere, sier han og fortsetter: 

– Det er en del sårbarhet i det, men det er min jobb å snakke om det og være åpen. Og jeg har ikke opplevd noe annet enn gode tilbakemeldinger på det, sier han.

Lasse Billington jobber i en kontorjobb i NHO, og sier han er heldig som har en jobb hvor han kan gjøre tilpasninger som tilrettelegger for at arbeidsdagen hans fungerer for han. I dag er han tilbake i fulltidsstilling på jobb. Han har hjemmekontor to dager i uka, og sitter i et hjørne av kontorlandskapet, hvor støyen er minimert.

– Jeg var overbevist om at jeg klarer å jobbe fullt, og det har vist seg å stemme, hvis jeg får fleksibilitet. 

Samtidig må han stadig vekk minne de rundt han om at det ikke er alt han kan være med på, både på jobb og privat. 

– Det er noe som er vanskelig over tid, flere år etter. Jeg ser helt normal ut, men jeg må minne omgivelsene mine stadig vekk på at jeg tåler ikke det samme som andre. 

Det er noe som kan være vanskelig for mange, påpeker Lotta Våde. Hun forteller at mange sier til henne at det var lettere når de så syke ut, for eksempel da de ikke hadde hår som følge av strålebehandling.

– Man må ofte snakke om det om og om igjen, for man ser frisk ut, og det kan ha gått flere år. Så glemmer folk at man ikke er som før, sier Våde.

Livet til Lasse Billington er annerledes nå enn det var før han fikk kreft, og det er mange ting han ikke kan være med på nå som han gjerne skulle.

Samtidig mener han at livet hans ikke er verre nå.

– Det rare er jeg nesten er mer fornøyd med livet nå enn jeg var før. De nære tingene blir viktigere, det er færre ting som betyr veldig mye, sier Billington.

Han har måttet gjøre mange justeringer, i jobb og privat, men det gjør også at han velger det som er aller viktigst, og lar alt annet være.

– Jeg har blitt flinkere til å prioritere. De viktige tingene er jeg med på, og tar prisen av det. De mindre viktige tingene står jeg over. Det gjelder både privat og på jobb. Det hjelper meg, og jeg tror jeg er blitt en bedre arbeidstager av det, sier han.

Lotta Våde i Kreftkompasset sier mange føler det samme som Billington.

– Livet blir ikke som før, men det betyr ikke at det blir dårlig. Det gjelder for alle livskriser man har vært gjennom, enten det er sykdom, en skilsmisse eller at man har mistet noen man er glad i, man er farget av det man har vært gjennom, sier Våde.

 Det har vært en prosess, men livet hans er bedre når han er ærlig med seg selv, sier Billington:

– Det er vondt å si nei til ting du har lyst til å gjøre, men etterhvert som du skjønner at det er det som skal til for at livet skal være godt, så er det lettere, forteller han.