
Slik støtter du en ansatt som får kreft
Måten du følger opp den ansatte, betyr mer enn mange ledere er klar over.

Hvert år får rundt 17 000 nordmenn i arbeidsfør alder en kreftdiagnose, ifølge Kreftforeningen. Mange av dem er midt i arbeidslivet og ønsker å komme tilbake på jobb etter behandlingen. Hvordan deres nærmeste leder tilrettelegger for dette, kan være avgjørende for om de får det til.
«Ta vare på deg selv, ikke tenk på jobben, vi snakkes når du er tilbake» er mange lederes reaksjon. Det er velment, men som regel helt feil, sier Mona Eek-Jensen. Hun er prosjektleder i Kreftkompasset, en ideell virksomhet som tilbyr mentortjenester og ressurser til kreftoverlevere og pårørende.
– Som leder bør du holde kontakten med medarbeideren gjennom hele sykemeldingsperioden. Inviter på kaffe, send en melding, spør om de vil stikke innom. I denne perioden er kontakt med arbeidsplassen svært viktig. Hvis den sosiale tilknytningen forsvinner, blir terskelen mye høyere for å komme tilbake, sier hun.
Mange kreftpasienter savner tilrettelegging
Én av fire kreftpasienter opplever at de ikke får den tilretteleggingen de trenger for å kunne stå i jobb. Det viser rapporten Arbeid, helse og kreft fra Oslo Economics.
Kari Randen opplevde dette. Da hun kom tilbake på jobb etter kreftbehandling, presset hun seg selv for hardt og ble langtidssykmeldt på nytt.
– Jeg begynte i 20 prosent stilling, men trappet raskt opp. Jeg ville tilbake til mitt gamle liv, forteller Randen.
Hun tenkte mindre på at i tillegg til fulle arbeidsdager, skulle hun også håndtere senfølger som utmattelse og nedsatt konsentrasjon, ekstra kontroller og behandlinger i en annen by og bekymringer for tilbakefall. Dette tok mye energi.
– Selv om jeg var helt på felgen etter arbeidsdagen, forsikret behandlende lege meg om at det ikke ville påvirke arbeidsevnen. Jeg ville bli bedre. Arbeidsgiver og jeg forholdt oss til dette, og jeg tenkte at da var det bare å ta seg sammen.

Lederen ba om unnskyldning
Da hun ble sykmeldt på nytt, ble det en øyeåpner for Karis nærmeste leder som leste seg opp på senfølger etter kreft og forstod hvor komplekst det var. Lederen ba Randen om unnskyldning. Det gjorde en stor forskjell, forteller Randen:
– I neste sykemeldingsperiode fulgte hun meg opp jevnlig, og vi bygget opp en felles forståelse for behovet for tilrettelegging. Jeg følte meg trygg, og da jeg kom tilbake, startet jeg med ti prosent, og bygget meg selv sakte opp igjen.
Randen presiserer at det er avklart med leder at hun forteller denne historien. I dag bruker hun sine erfaringer i kurs og foredrag for ledere i lignende situasjoner. Hennes beste råd er:
– Hold kontakten, les deg opp på kreft og senskader hos Kreftforeningen. Ha klare rutiner for hvordan dere følger opp ansatte med alvorlig sykdom, og sett av god tid for å utforske individuelle tilretteleggingsbehov, det vil tjene hele virksomheten. Og husk – de erfaringene medarbeideren kommer tilbake med kan bli verdifulle for hele virksomheten, sier Randen.
Bremse, ikke presse
Eek-Jensen i Kreftkompasset kjenner igjen fellen med å starte opp for hardt etter behandling.
– Mange er veldig motiverte for å komme tilbake til livet som det var og presser seg for hardt. Da er risikoen stor for at de faller ut igjen, så en viktig oppgave for leder er faktisk å hjelpe til med å bremse, sier hun.
Det er også mange ting du som leder kan gjøre for å legge til rette for en god arbeidsdag. Det kan for eksempel være tilpasning i oppgaver, fleksibel arbeidstid og tilbud som å starte dagen hjemme.
Hva som er riktig medisin må avklares i dialog med den enkelte, som også har et ansvar, påpeker Eek-Jensen:
– Mange senskader er ikke synlige for andre. Hvis medarbeideren ikke forteller hva han eller hun trenger, blir det vanskelig å legge til rette på riktig måte. Denne dialogen blir mye lettere hvis leder har holdt kontakten gjennom hele sykmeldingsperioden, sier hun.

Gjensidige
Kostnadsfrie tjenester i forsikringen
Mange kunder i Gjensidige har tilgang til tjenester som kan være til hjelp, opplyser senior produktutvikler Ellen Nordhagen i Gjensidige.
– Vi ser at en del kunder ikke vet om disse tjenestene, og at de ikke koster noe ekstra. Det er viktig for oss å informere om dette, sier Nordhagen.
- Arbeidskompasset er et digitalt kurs utviklet i samarbeid med Kreftkompasset. Kurset gir kunnskap, støtte og inspirasjon slik at personer som er eller har vært kreftsyke kan finne tilbake til trygghet, mestring og arbeidsglede etter kreftbehandling. Det er tilgang til to veiledningssamtaler med sykepleier etter gjennomført kurs.
- Tilbake på jobb kan brukes i kombinasjon med Arbeidskompasset. Den starter med en kartlegging som utføres i samarbeid med en nøytral tredjepart, AS3, som kan bistå i dialogen mellom leder og ansatt.
Disse tjenestene er tilgjengelige for bedrifter som har personalforsikring (utover yrkesskade), uførepensjon eller innskuddspensjon over to prosent i Gjensidige.
I tillegg har ansatte i bedrifter med behandlingsforsikring tilgang til Online mental helsehjelp.
Sykdom gir nye erfaringer og perspektiver
Målet bør ikke være å få medarbeideren tilbake til den de var før kreften, mener Mona Eek-Jensen i Kreftkompasset.
– Mange som kommer tilbake etter kreftbehandling opplever at de ikke mestrer det de gjorde før, og det kan gi et skikkelig knekk på selvtilliten. Men husk at de har med seg nye erfaringer og perspektiver som kan være en styrke. Kanskje bør vi derfor slutte å spørre hva de ikke kan gjøre lenger, og heller spørre hvem de er blitt. For det de har med seg tilbake, er ressurser arbeidslivet ikke har råd til å gå glipp av, sier hun.