Slik kommer du i gang med fondssparing
Vil du begynne å spare i fond, men er usikker på hvor du skal starte? Disse stegene hjelper deg i gang.
Historisk har fond gitt høyere avkastning over tid enn sparepenger i banken. Likevel er det fortsatt mange som lar pengene bli stående på konto, til tross for økt bevissthet rundt fondssparing, ifølge pensjons- og investeringsrådgiver Jonas Ulriksen i Gjensidige Pensjon.
En undersøkelse fra SpareBank 1 viser at 20 % av de som ikke sparer i fond planlegger å starte snart. For mange virker det komplisert, eller de er usikre på hvilke valg de bør ta. Med noen enkle grep kan du derimot raskt være i gang med sparingen.
1. Finn ut hva du sparer til
Første steg er å tenke gjennom hva pengene faktisk skal brukes til. Hvor lang tid du har frem til du trenger pengene, er avgjørende for hvilken risiko du bør ta.
– Har du lang tidshorisont, øker sannsynligheten for at sparingen gir positiv avkastning, selv om markedet svinger underveis, sier Ulriksen.
✖ Pengene skal brukes om 1–3 år
✔ Sparingen er langsiktig (5+ år)
Få skreddersydd anbefaling
Ta den digitale rådgiveren ved å svare på noen få spørsmål, og få en anbefaling for sparingen din tilpasset deg og målene dine.
2. Velg leverandør
Velg deretter en leverandør som tilbyr fond, for eksempel Gjensidige. Vi har ingen egne fond, men velger de vi mener er de beste for kundene våre.
På nettsidene kan du enkelt opprette en fondskonto og deretter velge fondene du vil investere i.
Sjekk fondslista!
I fondslista finner du alle fondene Gjensidige tilbyr for privat sparing og pensjonssparing gjennom arbeidsgiver. Fondsuniverset strekker seg fra det norske og nordiske markedet, til det europeiske og globale.
Vi er uavhengige og eier ikke fond selv. Derfor velger vi fond basert på hva som lønner seg mest for deg.
3. Velg type fond
Det finnes mange ulike fond, og valget bør tilpasses dine mål, tidshorisont og hvor mye risiko du er villig til å ta. Vi hjelper deg å finne fond som passer deg.
- Aksjefond investerer i aksjer og har høyere risiko, men også høyere forventet avkastning. Disse passer best for langsiktig sparing.
- Rentefond investerer i lån og rentepapirer, og svinger mindre i verdi. De kan være et alternativ hvis du har kortere sparehorisont eller ønsker lavere risiko.
- Kombinasjonsfond investerer i både aksjer og renter, og kan være et alternativ dersom du ønsker en balanse mellom risiko og avkastning uten å sette sammen porteføljen selv.
- Indeksfond følger utviklingen i markedet og har ofte lave kostnader. Samtidig gir de bred spredning på tvers av mange selskaper og land, og er derfor en enkel måte å spre risiko på. For mange kan dette være et godt utgangspunkt.
– Ofte vil en god løsning være å kombinere ulike typer sparing, med forskjellig tidshorisont og risiko, påpeker rådgiveren.
4. Bestem hvor mye du vil spare
Neste steg er å finne ut hvor mye du faktisk ønsker å spare.
– Det kan være et fast beløp hver måned, eller med jevne mellomrom gjennom året. Selv små beløp kan vokse over tid, nettopp fordi sparingen får tid til å utvikle seg. Samtidig vil høyere innskudd føre til raskere vekst, sier Ulriksen og legger til at det kan være lurt å gjøre sparingen til en vane.
Start med det du har råd til, og juster heller underveis.
5. Juster underveis ved behov
Selv om fondssparing er langsiktig, betyr ikke det at valgene dine er låst. Du kan justere både sparebeløp, fond og risikonivå etter hvert som behovene dine endrer seg.
– For eksempel kan det være lurt å redusere risikoen når du nærmer deg tidspunktet pengene skal brukes. Du kan også bytte mellom fond og profiler underveis uten at det utløser skatt, og ta ut hele eller deler av beløpet ved behov, råder Ulriksen.
Det viktigste er ikke å gjøre alt perfekt fra start, men å komme i gang og la pengene jobbe for deg over tid.
