Nå skjerpes kravene for arbeidsmiljø
Et godt arbeidsmiljø reduserer sykefravær og styrker engasjementet. Endringene i arbeidsmiljøloven gir lederne et enda tydeligere ansvar.
Lovendring fra årsskiftet
Fra første januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft, og kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet blir tydeligere. Arbeidsgivere må sikre at forhold som konflikter, mobbing, høyt arbeidspress og manglende støtte håndteres systematisk. Endringene skal bidra til et tryggere arbeidsliv, der både fysisk og psykisk helse ivaretas.
Som en del av dette skjerpede ansvaret anbefaler Arbeidstilsynet at ledere etablerer faste rutiner for kartlegging av psykososiale forhold, og at tiltak følges opp i samarbeid med både ansatte og verneombud. En tydelig handlingsplan og dokumentasjon av oppfølgingen kan være avgjørende både for å oppfylle lovkravene og for å skape varig endring i arbeidsmiljøet.
Psykososiale utfordringer på jobb gjenspeiles i Google-søk
Norske arbeidstakere gjør Google-søk som tyder på at de står i situasjoner der de nye kravene vil kunne hjelpe.
– De skjerpede lovkravene legger et ekstra ansvar hos arbeidsgiver og ledere. Samtidig er det også en svært god anledning til å jobbe forebyggende med å skape et godt psykososialt miljø, trygghet og tillit på arbeidsplassen. Det sier Elin Schjelderup, som jobber med forebygging av arbeidslivsskader og analyser av digitale søketrender i Gjensidige.
Hele 1.200 norske Google-søk per måned handler om ulike former for konflikt på arbeidsplassen. Andre konkrete søk som stikker seg ut er «utbrenthet sykemelding» (720 søk i måneden) og «psykisk syk av jobben» (260 søk i måneden),
Til sammen viser mer enn 2.000 søk i måneden at behovet for tiltak er nødvendig.
Fra plikt til mulighet:
Et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke bare et lovkrav. Det påvirker både sykefraværet og lønnsomheten. Ifølge NAV var sykefraværet i Norge i 2024 på 6,8 prosent, med psykiske lidelser som en av de største enkeltårsakene.
– Langvarig psykisk sykefravær kan koste virksomheten hundretusenvis av kroner per ansatt, både i tapt arbeidskraft og i økte kostnader for vikarer og omorganisering. Forsømmet oppfølging og uheldig håndtering kan svekke omdømmet, redusere totalkompetansen og påvirke trivsel og kultur negativt, sier Schjelderup før hun fortsetter:
– For mange virksomheter er tidlig innsats og målrettede tiltak for å styrke det psykososiale miljøet en investering som både beskytter medarbeidernes helse og bidrar til bedre økonomiske resultater på sikt.
Hun har selv en fortid som langtidssykmeldt, og har i ettertid valgt å bruke erfaringene til å spre skadeforebyggende råd til næringslivet.
Les mer: Slik kan ledere følge opp sykefravær på en god måte
Dette må virksomheten ha på plass
Med lovendringen får det psykososiale arbeidsmiljøet et like stort fokus som det fysiske arbeidsmiljøet.
Skjerpede krav betyr:
- Kartlegging og risikovurdering:
Arbeidsgivere skal kartlegge og vurdere risikoen for negative psykososiale forhold på arbeidsplassen. Det handler om å se på hvordan arbeidstempo, rolleklarhet, lederstil, konfliktnivå og sosial støtte påvirker de ansatte. Kartleggingen må også omfatte organisatoriske forhold som arbeidsfordeling, endringer i bemanning eller uforutsigbare arbeidstider.
- Rutiner og systemer:
Det stilles konkrete krav til at virksomheten har rutiner for å vurdere, følge opp og forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette kan inkludere faste medarbeidersamtaler, anonyme spørreundersøkelser eller etablering av varslingssystemer hvor ansatte trygt kan melde fra om problemer.
- Dokumentasjon:
Arbeidsgiver må kunne dokumentere både kartleggingen og tiltakene som settes inn for å redusere risikoer knyttet til det psykososiale miljøet. Dette gir både ledelsen og myndighetene et klart bilde av hvordan virksomheten jobber forebyggende.
Lovendringen understreker at psykososialt arbeidsmiljø ikke lenger kan behandles som en “myk verdi” uten fast struktur. Her kreves like tydelige tiltak og systematikk som innen fysisk HMS.
Dette er arbeidsgivers ansvar
Arbeidsgivere må arbeide systematisk for å forebygge trakassering, mobbing og vold på arbeidsplassen. Dette innebærer mer enn bare å reagere på hendelser. Virksomheter må også være proaktive.
Eksempler på tiltak arbeidsgivere bør iverksette inkluderer:
- Tydelige retningslinjer for nulltoleranse mot trakassering, mobbing og vold.
- Jevnlige risikovurderinger for å avdekke potensielle utfordringer i det psykososiale miljøet.
- Rutiner for varsling og håndtering av uønskede hendelser slik at ansatte opplever trygghet ved å si ifra. Hvordan slike saker håndteres kan ha stor betydning for involverte, og gi betydelige konsekvenser for bedriften. Etterlevelse av habilitet og kontradiksjonsprinsippet blir desto viktigere.
Ledere må legge til rette for lav terskel for å melde fra om bekymringer, samtidig som alle ansatte må oppleve at deres stemme blir tatt på alvor.
Når ansatte vet at arbeidsgiveren tar ansvar, styrkes både trygghet, trivsel og lojalitet.
Praktiske forberedelser
Overholdelse av de nye kravene i Arbeidsmiljøloven krever målrettede tiltak. Her er noen praktiske steg virksomheten kan ta for å være godt forberedt:
1. Kartlegging av risikoer i det psykososiale arbeidsmiljøet
Dette innebærer å identifisere og analysere potensielle farer som kan påvirke ansattes psykososiale helse. Bruk spørreundersøkelser, intervjuer og gruppediskusjoner for å få et helhetlig bilde av arbeidsmiljøet.
2. Utvikling av interne rutiner og systemer for kontinuerlig oppfølging
Skap klare prosesser for hvordan risikoer skal håndteres og følges opp. Implementer systemer for regelmessig overvåking og evaluering, slik at nødvendige justeringer kan gjøres fortløpende.
3. Kompetanseheving hos ledere og ansatte
Sørg for opplæring og utvikling av ferdigheter som er essensielle for å opprettholde et sunt psykososialt arbeidsmiljø. Dette inkluderer kurs i konflikthåndtering, kommunikasjonsteknikker, stressmestring og ledelsesstrategier.
Ved å fokusere på forebyggingstiltak, kompetanseutvikling og risikovurdering, kan virksomheter sikre at de er godt rustet til å møte de skjerpede kravene til psykososialt arbeidsmiljø.
Forsikring støtter de nye lovkravene
Et godt psykososialt arbeidsmiljø skapes først og fremst gjennom god ledelse og kultur, men rask tilgang til hjelp kan være avgjørende når problemer oppstår:
- Behandlingsforsikring gir ansatte rask tilgang til privat behandling for både fysiske og psykiske plager, og kan redusere varigheten på sykefravær betydelig.
- Online mental helsehjelp gjør det mulig for ansatte å få profesjonell støtte anonymt og fleksibelt – et lavterskeltilbud som kan forebygge større utfordringer.
- Tilbake på jobb gir målrettet støtte for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Tjenesten er inkludert i bedriftens behandlingsforsikring, og inkluderer inntil to samtaler med psykolog, fysioterapeut eller jobbveileder, avhengig av hva som er mest relevant. I tillegg anbefales en trepartsamtale mellom jobbveileder, leder og ansatt for å lage en konkret plan for tilbakeføring. Oppfølgingen tilpasses individuelt, og kan utvides ved behov.
- Les mer om bakgrunnen og se hvordan loven endres fra 1. januar 2026 (Arbeidstilsynet)
Sist oppdatert: