3 sparetips fra en investeringsrådgiver

Ifølge Jonas Ulriksen, investerings- og pensjonsrådgiver i Gjensidige Pensjonsforsikring, handler de beste sparetipsene om å få oversikt, spare fast og tenke langsiktig. Med disse grepene kan du få bedre kontroll på økonomien og gjøre det enklere å spare over tid.

– Først og fremst må du vite hva du faktisk har mulighet til å spare, sier han.

Et godt utgangspunkt er å få en oversikt over:

• Inntekter (lønn, tillegg osv.)
• Faste utgifter (husleie, lån, strøm, forsikring osv.)
• Variable utgifter (mat, klær, abonnementer, småkjøp osv.)

– Bare det å få oversikt kan frigjøre penger til sparing. Mange blir overrasket over hvor mye som går til småting i løpet av en måned.

Se derfor gjennom kontoutskriften de siste månedene. Spør deg selv:

• Hvilke utgifter gir meg faktisk verdi?
• Er det abonnementer eller tjenester jeg ikke bruker?
• Kan jeg redusere kostnader til for eksempel strøm, forsikring, mobil eller trening?
• Hvor mye går til kaffe på farten, takeaway, impulskjøp og andre småbeløp?

– Det handler ikke om å kutte alt som er hyggelig, men om å ta bevisste valg. Med noen enkle grep kan du bruke mindre på ting du ikke trenger, og spare penger i hverdagen, understreker han.

Når du får oversikt over hva du bruker penger på, blir det enklere å se hvor du kan spare litt ekstra. Da blir det også lettere å sette et realistisk sparebeløp i kroner i måneden.

– Et budsjett kan hjelpe deg med å få oversikt og planlegge for både faste regninger, hverdagsforbruk og sparing. Sett gjerne av en fast sum til ulike kategorier hver måned, og se hvor du eventuelt kan justere.

Du kan også bruke SIFOs referansebudsjett som et utgangspunkt for å vurdere vanlige forbruksutgifter i ulike livssituasjoner. Husk at budsjettet er veiledende, og at ditt faktiske forbruk kan være både høyere eller lavere.

Basert på hva du typisk sitter igjen med etter utgiftene, anbefaler Ulriksen å sette opp faste overføringer.

– Når sparingen går av seg selv, blir det også lettere å holde på den over tid. Og nettopp tid er en av de viktigste faktorene for å lykkes med sparing. Tid i markedet er viktigere enn å prøve å time det. Jo tidligere du begynner, desto mer kan pengene dine vokse, sier han.

Han viser til et eksempel:

– Sparer du 2 000 kroner i måneden fra du er 25 til du fyller 35 år, har du spart opp 240 000 kroner. Beløpet er oppgitt før eventuell avkastning.

– Investerer du pengene i for eksempel et globalt indeksfond, kan beløpet bli høyere over tid. Med en årlig avkastning på 12 prosent, kan sparepengene vokse til rundt 460 000 kroner etter 10 år, legger han til.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Verdien av fond kan både stige og falle.

De som lykkes med sparingen, velger en spareform som passer til egen situasjon og som de klarer å holde fast ved over tid.

– Det er ikke nødvendigvis slik at høyest mulig avkastning er best for alle. Tar du høyere risiko enn du er komfortabel med, øker sjansen for at du tar dårlige valg når markedet svinger. Mange kan bli fristet til å selge på feil tidspunkt, og det kan påvirke avkastningen negativt over tid. De som lykkes best, klarer å holde seg til planen og lar investeringene stå – også når markedet går opp og ned, sier Ulriksen.

En enkel tommelfingerregel er å tilpasse sparingen til hvor lenge pengene kan stå:

• 0–3 år: sparekonto eller høyrentekonto – lav risiko og pengene er tilgjengelige

• 3–7 år: kombinasjonsfond – en blanding av aksjer og renter som gir moderat risiko

• 7 år eller mer: aksjefond eller globale indeksfond – høyere svingninger, men bedre muligheter for avkastning over tid

– Små valg i dag kan gjøre en stor forskjell over tid. Ved å få oversikt, sette opp en fast spareplan og velge en løsning du er komfortabel med, legger du et godt grunnlag for fremtiden, avslutter Ulriksen. 

Hva kan man spare mest penger på?

For mange er det de største, faste utgiftene som gir størst effekt: bolig, lån, forsikringer, strøm, bil og abonnementer. Det kan derfor lønne seg å gå gjennom avtaler jevnlig og se om du kan redusere kostnadene. Samtidig kan småkjøp som takeaway, kaffe på farten og impulskjøp utgjøre mye over tid. Det viktigste er å finne kutt som fungerer for deg og som er enkle å holde over tid.

Hva er 50/30/20-regelen?

50/30/20-regelen er en enkel modell for å fordele inntekten etter skatt:

• 50 prosent til nødvendige utgifter, som bolig, mat, strøm og transport
• 30 prosent til ønsker og valgfritt forbruk, som fritid, restaurantbesøk og shopping
• 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld

Regelen er kun et utgangspunkt. Har du høye boutgifter eller annen gjeld, kan fordelingen se annerledes ut. Tilpass den til din egen økonomi og livssituasjon.

Hvor mye er normalt å spare i måneden?

Det finnes ikke ett riktig beløp å spare hver måned. Hvor mye du kan spare, avhenger blant annet av inntekt, utgifter, gjeld og livssituasjon. Det viktigste er å sette av et beløp du kan følge over tid, selv om det bare er noen hundre kroner i måneden.

En god start kan være å sette opp en fast overføring rett etter lønning. Når økonomien tillater det, kan du øke beløpet gradvis. Har du ikke en buffer, kan det være lurt å prioritere det først.