Tips og råd om pensjon og sparing

Her har vi samlet tips og råd om pensjon og sparing for ulike aldersgrupper. Hva som er smart å gjøre og hva du bør tenke på.

Default

Råd til deg som er 20-35 år

Er du en av dem som tenker «Jeg burde spare», men gjør det ikke likevel? Kanskje tenker du at du ikke har råd til å spare eller at små beløp ikke teller? Til det siste – det er mye bedre å spare litt enn å ikke spare i det hele tatt – og små beløp kan bli store på sikt.

Her er våre tips til hvordan du kan få lirket inn noen kroner på en sparekonto og andre grep du kan ta for økonomien din.

  • Det aller første du bør gjøre er å skaffe deg en oversikt over økonomien din. Hva bruker du penger på? Er det utgifter du kan kutte? En del nettbanker har verktøy som «Mitt forbruk» eller «Min økonomi». Disse hjelper deg med å få oversikt over forbruket ditt.

  • Hvis du har kredittkortgjeld med høy rente, bør du betale ned denne så fort du kan. Et annet råd er å prioritere å nedbetale forbruksgjeld fremfor boliglån som har en bedre rente.

  • Alle mellom 18 og 34 år som har skattbar inntekt bør opprette en BSU-konto. Da får du en god sparerente, i tillegg til skattefradrag for beløpet du sparer. Du kan spare inntil 25 000 kroner i året og du kan trekke fra inntil 5 000 kroner i året på skatten. Totalt sparebeløp er 300 000 kroner.

    Merk! Fra 2021 får du ikke lengre skattefradrag på sparingen din hvis du allerede eier en bolig. Selger du boligen din og ikke kjøper ny, vil du igjen få skattefradrag. Årlig maksimalt sparebeløp øker fra 25 000 kroner til 27 500 kroner, det vil si at det maksimale skattefradraget øker fra 5 000 kroner til 5 500 kroner i året.

  • Har du mulighet, er det lurt å sette av et månedlig beløp til sparing.

    Det første du bør spare til, hvis du ikke allerede har det, er en såkalt «buffer» til uforutsette utgifter. Denne gir deg økonomisk trygghet når uforutsette hendelser skjer, som for eksempel at kjøleskapet ryker eller regningen fra tannlegen blir høyere enn du forventet. Vi anbefaler at har 1-3 månedslønninger som buffer.

    Hvis du har penger til overs, og drømmer om en egen bolig, bil eller kanskje en reise til et eksotisk land, kan det være lurt å opprette en spareavtale. Her kan Fondskonto være et godt alternativ. Dette er en fleksibel spareordning i fond hvor du kan spare så mye du vil og ta ut pengene når du vil.

    Det er du selv som bestemmer fordelingen mellom aksje- og rentefond og dermed hvor stor risiko du ønsker for sparepengene dine. En høy andel aksjefond, gir større verdisvingninger og høyere forventet avkastning og tilsvarende – en høy andel rentefond, gir mindre verdisvingninger og lavere forventet avkastning.

  • Det er lav rente på studielånet. Derfor bør du betale de vanlige månedsbeløpene, og heller nedbetale andre lån om du har det. Hvis du får du betalingsproblemer kan du få rentefritak på studielånet. Skulle du være så uheldig å bli arbeidsufør, kan du få deler av eller hele lånet slettet.

  • Hvis du skal starte i ny jobb, bør du sjekke hvor mye arbeidsgiver sparer til deg i pensjon. En god pensjonsordning er et viktig ansattgode. I Norge har vi obligatorisk tjenestepensjon og den laveste prosentsatsen en bedrift kan ha er 2 %. Mange bedrifter har valgt en høyere prosentsats.

    Har du 500 000 kroner i lønn og arbeidsgiver sparer 2 % i pensjon til deg, blir det 10 000 kroner i løpet av et år, mens sparer arbeidsgiver 6 % blir det 30 000 kroner i året.

    Hvis du er usikker på hva du ligger an til å få i pensjon, er det lurt å skaffe seg en oversikt over fremtidig utbetaling fra folketrygden, tidligere og nåværende arbeidsgiver. Dette gjør du ved å logge inn på pensjonskalkulatoren vår eller sjekke norskpensjon.no.

    Har du vært ansatt i kommune eller stat, kan du logge inn på nav.no for å sjekke hva du kan forvente å få fra disse pensjonsordningene.

  • Hver gang du bytter jobb som har innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Har du flere slike bevis, betaler du også flere gebyrer. Samler du disse i samme selskap, på egen pensjonskonto, får du bedre oversikt og lavere kostnader.

    Pass på at du får med deg pensjonskapitalbevisene. Det går vanligvis av seg selv, men det er viktig at du sjekker at dette faktisk skjer.

  • Skulle det utenkelige skje, at du blir ufør eller blir langvarig syk, kan verken utbetalingen fra folketrygden/NAV eller uførepensjon fra arbeidsgiver sikre at du opprettholder inntekten din. Hvis det er viktig for deg å ha en viss økonomisk trygghet, bør du vurdere å kjøpe en privat uførepensjon. Alle i alderen 16-49 år kan kjøpe uførepensjon i Gjensidige.

  • Noen arver penger i ung alder. Hvis du får et større beløp som du ønsker å spare, kan det være nyttig å ta en prat med en autorisert finansiell rådgiver.

Råd til deg som er 35-45 år

Du har vært voksen en stund og har sannsynligvis kjøpt deg både bolig og bil. Kanskje har du stiftet familie. Hvis du verken har tenkt på sparing generelt eller sparing til pensjon, er tiden inne til å tenke litt på det.

  • Det er lav rente på studielånet. Derfor bør du betale de vanlige månedsbeløpene, og heller nedbetale andre lån om du har det. Hvis du får du betalingsproblemer kan du få rentefritak på studielånet. Skulle du være så uheldig å bli arbeidsufør, kan du få deler av eller hele lånet slettet.

  • Hvis du har forbruksgjeld med høy rente bør du betale ned det så fort du kan. Et annet råd er å prioritere å nedbetale forbruksgjeld fremfor bolig og/eller hyttelån som har en bedre rentesats.

  • Har du mulighet, er det lurt å sette av et månedlig beløp til sparing.

    Det første du bør spare til, hvis du ikke allerede har det, er en såkalt «buffer» til uforutsette utgifter. Denne gir deg økonomisk trygghet når uforutsette hendelser skjer, som for eksempel at kjøleskapet ryker eller regningen fra tannlegen blir høyere enn du forventet. Vi anbefaler at har 1-3 månedslønninger som buffer.

    Det neste du bør tenke på etter at faste utgifter er betalt, er å starte en spareavtale i fond gjennom for eksempel Fondskonto, eller øke spareavtalen du eventuelt allerede har etablert. Fondskonto er en fleksibel spareordning i fond hvor du kan spare så mye du vil, ta ut pengene når du vil, og få utsatt skatt på avkastningen frem til utbetaling.

    Hvis du ønsker å starte langsiktig sparing til pensjon, kan du enten velge Fondskonto eller Individuell pensjonssparing (IPS). Velger du IPS kan du spare opptil 40 000 kroner i året og få skattefordel på inntil 8 800 kroner. Pengene kan du først ta ut fra du er 62 år. Sparer du i Fondskonto er det ingen bindingstid på sparepengene.

    Finn ut hvilken spareform som passer for deg

  • Vurderer du å bytte jobb, bør du sjekke hvor mye arbeidsgiver sparer til deg i pensjon. En god pensjonsordning er et viktig ansattgode. I Norge har vi obligatorisk tjenestepensjon og den laveste prosentsatsen en bedrift kan spare til pensjon for sine ansatte er 2 prosent. Mange bedrifter har valgt en høyere prosentsats.

    Sparer arbeidsgiveren din til pensjon for deg hos oss? Logg inn på nettsidene våre og få full oversikt

  • Hvis du er usikker på hva du ligger an til å få i pensjon, er det lurt å skaffe seg en oversikt over fremtidig utbetaling fra folketrygden, tidligere og nåværende arbeidsgiver. Dette gjør du ved å logge inn på pensjonskalkulatoren vår eller sjekke norskpensjon.no.

    Har du vært ansatt i kommune eller stat, kan du logge inn på nav.no for å sjekke hva du kan forvente å få fra disse pensjonsordningene.

  • Når du slutter i en jobb hvor du har hatt innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Før måtte du ha vært ansatt i minimum 12 måneder for å få med deg pensjonsopptjeningen. Denne regelen falt bort fra 1. januar 2021. Det betyr at du får med deg pensjonskapitalbevis når du slutter i en bedrift med innskuddspensjon uansett hvor lenge du har jobbet.

    Hvis du har flere pensjonskapitalbevis, er det fornuftig å samle disse på pensjonskontoen din. Da får du får du bedre oversikt over pensjonsopptjeningen din og mer pensjon for hver sparte krone. Det er fordi du betaler gebyr til én og ikke flere pensjonsleverandører. Pass på at du faktisk får pensjonskapitalbevis når du slutter i en jobb med innskuddspensjon. Dette går vanligvis av seg selv, men feil kan skje, så det er viktig at du følger med selv.

  • Hvor stor avkastning du får på tjenestepensjonen din, kan du påvirke selv gjennom valg av pensjonsprofil. I Gjensidige har vi fire pensjonsprofiler. Disse har ulik risiko med hensyn til hvordan pengene investeres. Jo høyere andel aksjefond, jo større risiko, men også høyere forventet avkastning og jo høyere andel rentefond, jo lavere risiko og lavere forventet avkastning.

    Mange har det som kalles «Alderstilpasset profil» det vil si at vi justerer ned aksjeandelen – og risikoen i takt med alderen din. Det kan derfor være lurt å sjekke om du har den profilen som passer deg og ditt behov.

  • Skulle det utenkelige skje, at du blir ufør eller blir langvarig syk, kan verken utbetalingen fra folketrygden/NAV eller uførepensjon fra arbeidsgiver sikre at du opprettholder inntekten din. Hvis det er viktig for deg å ha en viss økonomisk trygghet, bør du vurdere å kjøpe en privat uførepensjon. Alle i alderen 16-49 år kan kjøpe uførepensjon i Gjensidige.

  • Hvis du har familie, bør du sjekke om arbeidsgiveren din har gruppelivsforsikring og/eller etterlattepensjon og hvor mye de vil få utbetalt hvis du skulle dø. Hvis bedriften ikke har en slik ordning, kan det være lurt å vurdere om du skal kjøpe en privat livsforsikring. Denne vil bidra til å sikre familien din økonomisk hvis du skulle dø, enten på grunn av sykdom eller en ulykke.

Råd til deg som er 45-60 år

Du begynner å bli godt voksen og har sannsynligvis betalt ned litt på lån til bolig og bil. Hvis du har barn er de kanskje godt i gang med studier og har flyttet for seg selv. Kanskje ønsker du å spare litt ekstra til pensjon, eller for å kunne hjelpe barn eller barnebarn økonomisk.

  • Hvis du har forbruksgjeld med høy rente bør du betale ned det så fort du kan. Et annet råd er å prioritere å nedbetale forbruksgjeld fremfor bolig og/eller hyttelån som har en bedre rentesats.

  • Har du mulighet, er det lurt å sette av et månedlig beløp til sparing.

    Det første du bør spare til, hvis du ikke allerede har det, er en såkalt «buffer» til uforutsette utgifter. Denne gir deg økonomisk trygghet når uforutsette hendelser skjer, som for eksempel at kjøleskapet ryker eller regningen fra tannlegen blir høyere enn du forventet. Vi anbefaler at har 1-3 månedslønninger som buffer.

    Det neste du bør tenke på etter at faste utgifter er betalt, er å starte en spareavtale i fond gjennom for eksempel Fondskonto, eller øke spareavtalen du eventuelt allerede har etablert. Fondskonto er en fleksibel spareordning i fond hvor du kan spare så mye du vil, ta ut pengene når du vil, og få utsatt skatt på avkastningen frem til utbetaling.

    Hvis du ønsker å starte langsiktig sparing til pensjon, kan du enten velge Fondskonto eller Individuell pensjonssparing (IPS). Velger du IPS kan spare opptil 40 000 kroner i året og få skattefordel på inntil 8 800 kroner. Pengene kan du først ta ut fra du er 62 år. Sparer du i Fondskonto er det ingen bindingstid på sparepengene.

    Finn ut hvilken spareform som passer for deg

  • Vurderer du å bytte jobb, bør du sjekke hvor mye arbeidsgiver sparer til deg i pensjon. En god pensjonsordning er et viktig ansattgode. I Norge har vi obligatorisk tjenestepensjon og den laveste prosentsatsen en bedrift kan spare til pensjon for sine ansatte er 2 prosent. Mange bedrifter har valgt en høyere prosentsats.

    Om du har rett til AFP er det lurt å sette seg inn i reglene for opptjening før du bytter jobb.

  • Hvis du er usikker på hva du ligger an til å få i pensjon, er det lurt å skaffe seg en oversikt over fremtidig utbetaling fra folketrygden, tidligere og nåværende arbeidsgiver. Dette gjør du ved å logge inn på pensjonskalkulatoren vår eller sjekke norskpensjon.no.

    Har du vært ansatt i kommune eller stat, kan du logge inn på nav.no for å sjekke hva du kan forvente å få fra disse pensjonsordningene.

  • Når du slutter i en jobb hvor du har hatt innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Før måtte du ha vært ansatt i minimum 12 måneder for å få med deg pensjonsopptjeningen. Denne regelen falt bort fra 1. januar 2021. Det betyr at du får med deg pensjonskapitalbevis når du slutter i en bedrift med innskuddspensjon uansett hvor lenge du har jobbet.

    Hvis du har flere pensjonskapitalbevis, er det fornuftig å samle disse på pensjonskontoen din. Da får du får du bedre oversikt over pensjonsopptjeningen din og mer pensjon for hver sparte krone. Det er fordi du betaler gebyr til én og ikke flere pensjonsleverandører.

    Pass på at du faktisk får pensjonskapitalbevis når du slutter i en jobb med innskuddspensjon. Dette går vanligvis av seg selv, men feil kan skje, så det er viktig at du følger med selv.

  • Hvor stor avkastning du får på tjenestepensjonen din, kan du påvirke selv gjennom valg av pensjonsprofil. I Gjensidige har vi ulike pensjonsprofiler. Disse har ulik risiko med hensyn til hvordan pengene investeres. Jo høyere andel aksjefond, jo større risiko, men også høyere forventet avkastning og tilsvarende – jo høyere andel rentefond, jo lavere risiko og lavere forventet avkastning.

    Mange har det som kalles «Alderstilpasset profil» det vil si at vi justerer ned aksjeandelen – og risikoen i takt med alderen din. Det kan derfor være lurt å sjekke om du har den profilen som passer deg og ditt behov.

  • Skulle det utenkelige skje, at du blir ufør eller blir langvarig syk, kan verken utbetalingen fra folketrygden/NAV eller uførepensjon fra arbeidsgiver sikre at du opprettholder inntekten din. Hvis det er viktig for deg å ha en viss økonomisk trygghet, bør du vurdere å kjøpe en privat uførepensjon. Alle i alderen 16-49 år kan kjøpe uførepensjon i Gjensidige.

  • Hvis du har familie, bør du sjekke om arbeidsgiveren din har gruppelivsforsikring og/eller etterlattepensjon og hvor mye de vil få utbetalt hvis du skulle dø. Hvis bedriften ikke har en slik ordning, kan det være lurt å vurdere om du skal kjøpe en privat livsforsikring. Denne bidrar til å sikre familien din økonomisk hvis du skulle dø, enten på grunn av sykdom eller en ulykke.

Råd til deg som er 60+

Selv om du kanskje skal jobbe i mange år ennå og føler deg «ung og sprek», nærmer du deg pensjonsalder. Nå kan det være lurt å se hvilke på hvilke muligheter du har, for eksempel ta ut tidlig pensjon.

  • Hvis du er usikker på hva du ligger an til å få i pensjon, er det lurt å skaffe seg en oversikt over fremtidig utbetaling fra folketrygden, tidligere og nåværende arbeidsgiver. Dette gjør du ved å logge inn på pensjonskalkulatoren vår eller sjekke norskpensjon.no.

    Har du vært ansatt i kommune eller stat, kan du logge inn på nav.no for å sjekke hva du kan forvente å få fra disse pensjonsordningene.

    Les om hva du bør tenke på før du starter pensjonsutbetaling

    Når du har fått oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon, er det lettere å vurdere om du for eksempel bør begynne å spare, nedbetale gjeld, kombinere jobb og pensjon eller ta ut pensjon tidligere.

  • Hvis arbeidsgiveren din sparer til pensjon for deg i Gjensidige eller du sparer selv i Fondskonto eller Individuell pensjonssparing (IPS), blir pengene dine plassert i aksje- og rentefond. Du kan selv velge hvilken pensjonsprofil, hvor stor aksje- og renteandel sparingen skal ha. En høy andel aksjefond kan gi store verdisvingninger og dermed høyere forventet avkastning, mens rentefond gir mindre verdisvingninger og lavere forventet avkastning.

    Er du usikker på om du har den pensjonsprofilen som passer best for deg, bør du se nærmere på pensjonsprofilene våre. Du kan også ta kontakt med en av våre autoriserte finansielle rådgivere for å få gode råd tilpasset deg og dine behov.

  • Hvis du har forbruksgjeld med høy rente bør du betale ned det så fort du kan. Et annet råd er å prioritere å nedbetale forbruksgjelden framover bolig og/eller hyttelån som har en bedre rentesats.

Spareeksempler

Det kan være lurt å starte og spare tidlig og få god effekt av rentes rente. Det er uansett aldri for sent å spare, og det er bedre å spare litt enn ingenting.

Spar fra du er Månedlig sparing Totalt spart Avkastning* Saldo ved 70 år
20 år 433 kr 259 800 kr 1 240 200 kr 1 500 000 kr
30 år 806 kr 386 880 kr 1 113 120 kr 1 500 000 kr
40 år 1 566 kr 563 760 kr 936 240 kr 1 500 000 kr
50 år 3 344 kr 802 560 kr 697 440 kr 1 500 000 kr

*I beregningen har vi brukt finansnæringens bransjestandard for aksjer som er 5,75 % per år. Vi har trukket fra 0,20 % som er gjennomsnittlig forvaltningskostnad for indeksfond. Netto beregningsgrunnlag er 5,55 %.

Sammenlign produktene våre for sparing i fond