Når alle kjenner alle, men ingen vet hvordan du har det

Unge mennesker sliter med press, stress, ensomhet og bekymringer for framtida – uansett hvor de vokser opp. Men den nærheten som kjennetegner bygdelivet kan gjøre det vanskeligere å være åpen om ting som er sårt, sier Eryk Oskar Swiergon, generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag (NBU).

– Vi må tørre å bry oss litt mer, spørre hvordan folk egentlig har det og invitere inn dem som står litt utenfor, mener han.

Hver fjerde ungdom føler at de ikke har noen å snakke med når livet er tøft, viser tall fra Verdensdagen for psykisk helse. Ensomhet er ifølge Folkehelseinstituttet en av de viktigste årsakene til at unge sliter psykisk, og dette er utfordringer som ofte følger dem inn i voksenlivet.

– Hvis du er skeiv, har en annen bakgrunn, andre interesser eller bare føler at du ikke passer inn i de etablerte fellesskapene, kan det oppleves som ekstra ensomt dersom du ikke ser noen som ligner på deg, sier Swiergon.

Han mener vi må være bevisste på hvordan vi snakker om andre, og jobbe for en kultur der folk ikke er redde for å bli dømt. Det er noe av det NBU prøver å bygge gjennom sitt arbeid.

Kaffe og brettspill, konkurranser, kurs og bygdefester. NBU kaller seg Norges største vennegjeng og arrangerer det meste. Tanken er enkel: Det skal finnes et sted å høre til for alle, også de som ikke finner sin plass i de mest etablerte aktivitetene, sier Swiergon.

Han har særlig sans for de enkle lavterskel-arrangementene.

– Det trenger ikke være så stort og flott. Det kan være nok å gå en tur, få litt frisk luft og være sammen med andre. For noen vil det være lettere å snakke når man går side om side enn når man sitter rett overfor hverandre. Og det trenger ikke være en alvorlig samtale, sier Swiergon.

For noen er terskelen likevel høy for å be om hjelp. Ellen Nordhagen, senior produktutvikler i Gjensidige, kjenner igjen mønsteret.

– For enkelte er det fortsatt skambelagt å slite mentalt. Noen merker det ikke før de møter veggen, eller de er redde for hvilke konsekvenser det kan få om de faktisk søker hjelp. Andre vet rett og slett ikke hvor de skal henvende seg, sier hun.

Det finnes mange steder å starte. For noen er det fint å kunne snakke med en venn, forelder, helsesykepleier, fastlege, lærer eller en annen voksen de stoler på. På helsenorge.no ligger det gratis selvhjelpsverktøy tilgjengelig for alle, og mange kommuner har gratis drop-in-tilbud eller anonyme samtaletjenester gjennom chat eller telefon.  

Gjensidige tilbyr i tillegg egne tjenester gjennom ulike forsikringer. Kunder med barneforsikring kan få støtte fra psykolog på video fra barnet er 12 år, og fra 16 år har de tilgang til Online mental helsehjelp uten legehenvisning. Denne tjenesten er også inkludert i behandlingsforsikring og privat uføreforsikring. Selvhjelpsprogrammet er tilpasset den enkeltes utfordringer basert på en innledende mental helsesjekk, og det kreves ikke stor innsats for å gjennomføre det.

– Kan vi bidra til at unge har et tilbud å benytte seg av, gjerne før utfordringene blir for store, kan det være med på å redusere sjansen for at de tar med seg mentale utfordringer inn i voksenlivet, sier Nordhagen.

Swiergon har et tydelig råd til dem som kjenner at noe er tungt:

– Du trenger ikke ha de riktige ordene, og du trenger ikke forklare alt med en gang. Det kan holde å si: «Jeg har det ikke så greit nå.» Det viktigste er at du ikke blir sittende alene med det.